Oksygenmasker er enheter som leverer oksygen fra en lagertank til lungene. De er hovedsakelig delt inn i medisinske og sivile luftfartskategorier, brukt i klinisk behandling, høy-høydeoperasjoner, høy-høydeområder og luftfartssikkerhet. Hoveddelen er laget av plast, silikon eller gummi, som dekker munnen, nesen eller hele ansiktet. De er utstyrt med neseklemme, elastisk bånd og ventiler for å sikre lufttetthet. Noen masker har en dempende pute ved kontaktflaten med ansiktet; dempingsmaterialet kan inneholde vinyl-terminert polydimetylsiloksan, flytende silikon, etc.
Medisinske oksygenmasker inkluderer oksygentilførselsmasker, justerbare masker og ikke-pustende masker. Noen modeller er utstyrt med en forstøver eller oksygenkonsentrasjonsregulator, og oksygentilførsel oppnås gjennom en T-formet treveisventil. Civil luftfartsmasker kobles til kabinsystemet via et oksygentilførselsrør og har en intern oppbevaringspose for midlertidig å lagre oksygen. De utløses automatisk i tilfelle trykkavlastning i kabinen. Når den er i bruk, må masken trekkes ned for å utløse oksygentilførsel samtidig som normal pust opprettholdes. Begge typer masker må oppfylle tekniske standarder for sterilitet, trykkmotstand og lekkasjeforebygging for å sikre effektiv oksygentilførsel i nødstilfeller. Oksygenmasker brukes også i scenarier som hyperbariske oksygenkamre for idrettshjelp og behandling av kronisk sykdom.
